Teknisk Sett

Ingeniøryrket er under press, spesielt innen oljesektoren. Men ingeniørene i ukens podcast er ikke i tvil: – Når jeg ser inn i krystallkulen min, så ser jeg at dette er et av de yrkene som vil vare lengst, sier Odd-Richard Valmot. Han endte opp som mangeårig journalist i TU, men har bakgrunn som bergverksingeniør. TU-sjef Jan Moberg er også ingeniør, og denne gangen har de hentet med seg Nito-president Trond Markussen for å snakke om framtiden for ingeniøryrket. Når ingeniøryrket har lavere rekruttering enn tidligere, skyldes det både oljenedtur, statistikk og hvilke råd elevene får på videregående skole. Men det er ingen grunn til pessimisme for dette yrket, mener Nito-presidenten. – Ingeniøryrket har framtiden foran seg, og vil se en utrolig vekst, sier Markussen. Behovet er stort i kommunal sektor framover, spesielt vann og avløp. Men også innen IKT, helse og bankvesen. I framtida vil vi se en hel rekke nye yrkesmuligheter. – Nå kommer den kognitive teknologien, kunstig intelligens. Det framtidige samfunne

– Batterirevolusjonen kommer ikke med det første, sier Odd Richard i ukens podcast. Denne gangen er Tek-kollega Finn Jarle Kvalheim tilbake i studio, og temaet er mobilens framtid. For hvor går vi videre herfra, når mobilene allerede er raske, skjermene flotte og kameraene i toppklasse? Det meste kan bli bedre, viser det seg, selv om akkurat batteriene gjennomgår en tilsynelatende treig utvikling. Kan vi nå håpe på noen virkelig store steg videre, ikke bare en forsiktig evolusjon fra de forrige modellene? Kanskje er det en norsk aktør som står for det neste store gjennombruddet innen mobilkameraer, med linser som etterligner øynenes egne.See omnystudio.com/listener for privacy information.

[NY versjon i full lengde, vi beklager feil på den første versjonen] Ukens podcast handler om den myteomspunnede Silicon Valley, eller Silisiumdalen, som huser mange av verdens viktigste høyteknologibedrifter og tusenvis av startups. I begynnelsen kom Stanford-universitetet, og derfra kom de to elevene Bill Hewlett og David Packard. Resten av historien kan du høre i denne episoden av Teknisk sett.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mens TV-kanalene endelig sender i HD, er de fleste TV-ene i butikken allerede laget for 4K-oppløsning. Og hva skjedde egentlig med 3D? Vi har igjen fått med oss Torkel Aamodt Thoresen i Telenor Satellite Broadcasting, og denne gangen skal vi snakke om TV-ens framtid. Hva er poenget med 4K, for ikke å snakke om 8K som snart kommer til Japan? Hvorfor er HDR og high framerate spennende, og hvorfor tar det så lang tid før alt er på plass? Og snart kommer VR for fullt.See omnystudio.com/listener for privacy information.

TV-historien er tema i ukens podcast. I 1968 fikk Odd Richard sin første TV-opplevelse i farger, fra OL i Grenoble. Den såkalte fargekonvergensen var påtakelig dårlig. Først kom skihopperen over hoppkanten, ETTERPÅ kom den røde dressen hans. Siden har det gått meget bedre med både sendeteknologi og TV-apparater, med ulike teknologier fram til dagens moderne OLED-skjermer i de tusen hjem. Vi har fått med oss teknologisjef Torkel Aamodt Thoresen i Telenor Satellite Broadcasting for å se på noen av høydepunktene og ikke minst tabbene gjennom TV-ens relativt korte historie.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Takk for hva du gjør for meg, sier Odd Richard til oppvaskmaskinen sin. Han får en varm følelse hver gang han setter inn i maskinen og trykker på startknappen. Ukens podcast er en liten hyllest til alle innovasjonene som har gjort hverdagene våre mye enklere de siste åra. Vaskemaskiner, støvsugere og kjøleskap er en selvfølge i dag, men har gjort hverdagene våre svært mye enklere å håndtere. Som vanlig ser vi både tilbake i tid og mot framtida for ny hverdagsteknologi. Får vi endelig roboten som kan rydde opp og lage mat også?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Våre verter er tilbake fra CES i Las Vegas, verdens største teknologimesse. Det var mange høydepunkter, både fra norske aktører og de store internasjonale kjempene. I ukas episode får vi høre om biler som snakker sammen, rulleski med bremser, radon-sniffere, kunstig intelligens, 3D-printere og det siste på TV-fronten. Gjest er Ole Henrik Johansen fra Tek.no.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I dag snakker vi om metallet som veier halvparten av vann, passer (nesten) perfekt til batterier og som dessuten hjelper mot psykiske lidelser. Ikke rart dette er et populært metall! Vi har altså kommet til det tredje grunnstoffet i vår serie om det periodiske systemet, litium. Vi har fått med oss professor i strukturkjemi Carl Henrik Gørbitz for å lære mer om dette fascinerende metallet.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Helium har vært her siden tidenes morgen, bokstavelig talt. Det er det nest vanligste grunnstoffet i universet. Men det er vanskelig å holde på gassen for oss mennesker, og i praksis er det en begrenset ressurs for oss. – Når en 17. maiballong sprekker, forsvinner heliumet ut i verdensrommet og er tapt for oss, forklarer professor i strukturkjemi Carl Henrik Gørbitz. Han er gjest i ukens podcast, og kan også forklare hvorfor helium er nummer to i det periodiske system, hvorfor det regnes som en ideell gass og hvorfor MR-maskiner kan ha spesiell nytte av helium. Han deler Odd Richards gryende bekymring for at vi kan gå tom for helium i verden, og ikke bare på grunn av 17. mai.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bølgen av økologisk mat er kommet over oss, men Odd Richard Valmot er svært skeptisk. – Vi kan ikke holde på sånn. Det blir så forbaska mange av oss her i verden, og vi må fø på 12 milliarder mennesker. Det går ikke i hop, sier Odd Richard. Han tviler også på at helseeffekten med økologisk mat er særlig stor. Veier videre går tvert i mot gjennom genmodifisert mat, i følge Odd Richard i ukens podcast.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi trenger forsterkninger til denne ukens podcast, og har fått med oss professor i strukturkjemi Carl Henrik Gørbitz. Vi tar nemlig fatt på det periodiske systemet, og starter med det første grunnstoffet, selveste Hindenburg-atomet: Hydrogen. Hvorfor er Hydrogen nummer 1, og hva er det mest spennende med dette grunnstoffet? Her er det mye spennende å lære.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det nærmer seg innspurten i julegavehandelen, og denne gangen byr vi på noen gode julegavetips fra våre venner i podcastredaksjonen. – Dette er ikke noe tekstilforum, her blir det bare harde pakker, sier Odd Richard Valmot i ukens podcast. Vi skal innom både DAB, TV, VR, mobiler, massasjeputer og en hel rekke andre dingser. Til og med noen ting som de fleste har råd til!See omnystudio.com/listener for privacy information.

Denne gangen skal Jan og Odd Richard ta oss med på en liten historietime, om det som begynte som alkymi og endte opp som moderne vitenskap. For det var jakten på gull som var den første drivkraften i det som sakte beveget seg over i kjemiens verden. Vi trodde nesten foruroligende lenge at verden besto av jord, ild, luft og vann - men etter hvert skjønte vi at verden henger litt annerledes sammen. Og så kom det periodiske systemet, som vi etter hvert skal se nærmere på.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Robotene trenger også følelser! Vi snakker om kunstig intelligens i ukens podcast. Eirik Newth er tilbake som gjest i studio, og snakker om hvordan kunstig intelligens i stadig større grad fyller oppgaver i samfunnet. Før tenkte vi at robotene bare ville overta produksjonsjobbene, men nå skal heller ikke de kreative yrkesutøverne føle seg for trygge. Og hva skal vi gjøre når robotene har overtatt nesten alle oppgaver? Følelser er noe av det som gjør mennesker til mennesker, men Newth tror at også robotene vil få dette om kort tid - i form av mentale snarveier. – Autonome krigsroboter må bli mindre rasjonelle og handle ut fra en «gut reaction», sier Eirik Newth. Samtidig vil roboten ha styrken av spesifikk intelligens og multitasking på et helt annet nivå enn menneskene. Derfor blir de også bedre sjåfører enn oss.See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Jeg har brukt for mange timer av livet mitt til å få plantesensoren og kattematemaskinen til å snakke med Bluetooth, sier Eirik Newth, som er gjest i ukens utgave av Teknisk Sett. Det handler om smarte hjem og internet of things, noe som også er tema på TU-konferansen 1. desember: http://event.tu.no/event/smarte-hjem-2016-143724 Det mangler ikke på smarte dingser man kan ha i hjemmet sitt - problemet er altså å få dem til å snakke sammen på fornuftig vis. Både Bluetooth og wi-fi har sine svakheter, viser det seg. For hva om Netflix ikke funker når du står på badevekta eller katten skal ha mat? Videre byr vi på både spådommer og praktiske tips for den som vil ha et smartere hus.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne ukens podcast begynner vi med Charles Darwin. Han utga «Artenes opprinnelse» i 1859, fem år etter den aller første utgaven av Teknisk Ukeblad. Men hva ville han sagt om alle mulighetene som nå ligger i genmodifisering? Det er en het debatt, men Odd Richard Valmot er klar på sitt syn: – Vi må gå genveien for å kunne fø på 10-11 milliarder mennesker på jorden. Med den nye Crispr-teknologien er det også mulig å fjerne negative egenskaper hos mennesker, som arvelige sykdommer. En slags «gensaks» som muliggjør presise endringer. I prinsippet kan det lages såkalte «designerbabyer», men vel så aktuelt er det å kurere kreftformer eller hindre at noen utvikler alvorlige arvelige sykdommer. – Det etisk uforsvarlige vil være å IKKE gjøre det, hvis vi kan det, sier Odd Richard.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvordan kan teknologien hjelpe deg å få bedre syn? Mange tar laseroperasjoner, men etter 40-årsalderen kan det være andre metoder som blir mer aktuelle. Da begynner selve linsene å bli for stive til å fokusere skikkelig. For ett år siden tok Odd Richard beslutningen om å bytte ut linsene i øyet sitt, etter å ha kjøpt hundrevis av lesebriller de siste årene. I prinsippet er dette det samme som en grå stær-operasjon, men linsene er mer avanserte. I ukens podcast forteller han om erfaringene etter linsebyttet. Og hvordan ser framtiden ut for synsteknologien, kan også førerhunden bli arbeidsledig?See omnystudio.com/listener for privacy information.

All strøm i Tyskland kommer nå fra solenergi, så lenge sola skinner. Det foregår en dramatisk utvikling av solenergien verden over. Prisene har gått kraftig ned som følge av økt produksjon, og det installeres solkraftverk i stor fart over hele verden. Det gjøres dessuten betydelige teknologiske framskritt. For å få vite mer om både nåtiden og framtiden for solenergi har vi med oss solgründer Erik Sauar i ukens podcast. Sauar var med på å starte den norske solrevolusjonen, men hvor går ferden videre herfra? Kan solkraft bli framtidens energikilde i Norge også?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Utviklingen går ekstremt raskt, også i bilindustrien. Jan opplever at dieselbilen hans veldig fort føles gammel, i tråd med den rivende utviklingen innen elbiler. Når skal man egentlig selge bilen og hoppe på elbil-bølgen? Dessuten - hva med de som eier elbiler i dag, her går jo utviklingen absolutt raskest? Hele tiden introduseres bedre kapasitet og nyere teknologi. Det meste kan oppdateres via internett. Her skjer det mye på kort tid, og det viktigste akkurat nå er gjennombruddet med 60 kWh-kapasiteten. Det forhindrer rekkeviddeangst på lengre turer, samtidig som det blir stadig enklere å stoppe på McDonalds og lade bilen sin. Risikoen er selvfølgelig å få ladekropp av alle disse burgerstoppene, advarer Jan.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Folket gjorde opprør og knuste maskiner da den industrielle revolusjonen startet for over 200 år siden. Men industrien skapte nye arbeidsplasser, og sånn har det vært i alle år siden utviklingen startet. Men hva nå som robotene ikke bare erstatter hender og føtter, men også tankearbeidet og intelligensen vår? Ikke rart Jan begynner å bli bekymret, når kunstig intelligens og maskinlæring truer med å erstatte nær sagt hvilket som helst tradisjonelt yrke. For selv om mange vil si at utviklingen av kunstig intelligens og autonomi har gått treigt så langt, går det veldig raskt nå. Bilene har begynt å kjøre av seg selv, og datamaskinen Watson klarer å generere de lekreste retter basert på hva du har liggende i kjøleskapet. Og utviklingen går raskt videre. Hvilke yrker kan gå klar av dette, og hva skal vi alle finne på når maskinene har overtatt verdiskapingen i verden? Odd Richard vet ikke sikkert, men han har noen teorier. Én ting er han allerede klar på: Hvis han blir syk om 15 år, vil han heller bli operert av e