Littpod

Historien bak albumet Isa. Enslaved er for en mastodont å regne innen norsk metall-historie, og har vært en spydspiss innen genren gjennom 20 år. Bandet ble dannet i Valevåg og Etne i 1991 og har så langt vunnet fire Spellemannpriser. Den første mottok bandet i 2004 da de utga Isa, albumet som skulle bli en hjørnestein i Enslaved-katalogen. Den mørke, men samtidig lengtende og håpefulle platen er ekstremmetal-bandets åttende studioalbum. Sangene er en samtaleserie om albumene og låtene som har farget vår tilværelse; musikken som har blitt en del av vår felles historie og høyst private minner. Hvordan og hvorfor treffer noen låter tidsånden? Og hva er historien bak sangene? Intervjuer Ørjan Nilsson møter Ivar Bjørnson og Grutle Kjellson fra Enslaved.

Martín Caparrós og Teresa Grøtan om sult. Kan du forestille deg hvordan det er å ikke vite om du vil få noe å spise i morgen? Uvissheten, engstelsen, uroen? Ingenting har i større grad påvirket menneskets historie enn sult. Ingen sykdom, ingen krig har drept flere mennesker. Men forstår vi i det hele tatt hva sult er? Den argentinske forfatteren og journalisten Martín Caparrós har reist verden rundt for å dokumentere vår tids største tragedie: At det årlig dør nærmere ni millioner mennesker av sultrelaterte årsaker, til tross for at det finnes mat nok til alle. I boken Sult tar han leseren med på reisen gjennom sultens verden – fra de verdensomspennende mekanismene som forårsaker den til de sultrammede menneskenes hverdag. Boken har blitt hyllet som et mesterverk innenfor fortellende sakprosa og Martín Caparrós som en av de viktigste intellektuelle stemmene i den spansktalende verden. 18. februar kom han til Prosalong for å samtale med forfatter og journalist Teresa Grøtan om sulten i vår tid.

Møt skaperne av fjorårets store snakkis Siri Seljeseth hadde ideen til, er en av manusforfatterne og spiller selv hovedrollen i humordrama-serien Unge lovende. Sammen med kreativ leder og regissør Bård Fjulsrud kommer hun til Litteraturhuset for å bli spurt om hvordan serien ble til, hvor lei hun er av å bli sammenlignet med Lena Dunham og sitt forhold til Stavanger-dialekt. Serien har skapt massiv begeistring blant anmeldere og publikum. Aftenposten skriver at norske millenials har endelig fått en stemme, mens Dagbladet kaller serien usedvanlig lovende. Adressas anmelder spør: Denne serien trengte jeg og hvorfor har ingen kunnet gi meg den før nå? Det skal vi prøve å finne svaret på i denne utgaven av Synopsis. Litteraturhusets serie, Synopsis, gir deg innsikt i de kreative prosessene bak store film- og TV-produksjoner. Intervjuer: Henrik Hylland Uhlving.

Hvilken rolle spiller aggresjon i litteraturen? Tekster kan gå i mange retninger – fremover, oppover, nedover eller innover – og gjerne i flere retninger samtidig. Men for å komme seg noe sted trengs en motor, og ofte går forfatteren til følelseslivet for å finne drivstoff. Aggresjonen bærer på en eksplosiv kraft, skapende og ødeleggende på samme tid. Til denne debutanttrippen har vi invitert Berit Hedemann (All min forakt. En kjærlighetshistorie, Gyldendal), Mari Tveita Stagrim (Alle nyanser av sinne, Kolon) og Bjørn Vatne (Slik skal vi velge våre ofre, Gyldendal) for å lese fra og snakke om sine romandebuter. Med svært ulike utgangspunkt lar de aggresjonen flyte fritt og forteller historier om kjærlighet, ungdom og samfunnskritikk. Intervjuer: Kristoffer Jul-Larsen.

Med Alf van der Hagen. Jeg merket en tydelig endring i tidsånden i løpet av de ni årene jeg satt som redaktør i Morgenbladet på 2000-tallet. Det ble etter hvert lettere å snakke om religiøs erfaring, også offentlig, skriver Alf van der Hagen i dialogboken Meningen med livet? Men er han rede til å snakke om sin egen trosreise – vekk fra kirken? Og hvorfor holder han seg i umiddelbar nærhet av og lengter mot virkelighetsdypet i det religiøse språket? Alf van der Hagen (f. 1962) er forfatter og redaktør. Han var ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Morgenbladet fra 2003 til 2012, redaktør i De Norske Bokklubbene fra 1996 til 2003, i NRK Kritikertorget fra 1990 til 1995 og medredaktør i Vagant fra 1988 til 1994. På troen løs er en møteserie der biskop Halvor Nordhaug ønsker å slippe troen løs fra kirkens indre rom og utsette den for spørsmål, kritikk og forsvar. I løpet av ti samtaler vil han møte tvilere, troende, ateister og alt i mellom. Fast moderator er Håvard Nyhus, kommentator i Bergens Tid

Kritisk kvartett er Litteraturhusets faste forum for litteraturkritikk. Panelet består av Carina Elisabeth Beddari, Eirik Vassenden og Frode Helmich Pedersen (alle kritikere i Morgenbladet). Hver gang får de besøk av en ny gjest, og tar opp fire bøker til kritisk og begeistret diskusjon. Den kritiske kvartetten gir en annerledes litteraturkritikk der den livlige kafésamtalen løftes opp på podiet og gjøres tilgjengelig for et større publikum. Samtalen vil bli som alle gode samtaler om litteratur: noen ganger rosende, andre ganger nedsettende. Men alltid klar og tydelig. Årets første kvartett har hele to gjester, da kritiker Beddari har reisepermisjon. Kveldens kvartettgjester: Jørgen Sejersted (Bergens Tidende) og Silje Stavrum Norevik (Bergens Tidende). Boktitler: Havboka (Morten Strøksnes), Lovene (Øyvind Rimbereid), Allt jag inte minns (Jonas Hassen Khemiri) og Å resirkulere lengselen. Avrenning foregår (Inger Elisabeth Hansen). Kritisk kvartett er støttet av Bergen kommune, Fritt Ord og Norsk kulturråd.

Med Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid. I 1935 var det urpremiere på Nordahl Griegs teaterstykke Vår Ære og Vår Makt på Den Nationale Scene. Handlingen er lagt til første verdenskrig og beskriver de ekstreme kontrastene mellom fattige sjømenn og spekulative redere i «jobbetiden». Aldri før hadde byen, og dens rike menn, blitt stilt i så grelt lys. Den nye forestillingen Vår ære/vår makt som har urpremiere på DNS 29. januar, bruker Nordahl Griegs stykke som en portal tilbake i tid. Teateret blir et mørkerom og forestillingen fremkaller en fortrengt side av byens kollektive hukommelse. Skuespillere og musikere er i den nye oppsetningen ”fremkallere” – de henter frem glemte sider ved bergensernes fortid som har vært med å prege dem de har blitt, og de konfronterer Nordahl Grieg selv, som plutselig er tilbake på DNS i 2016. Det er Tore Vagn Lid og Cecilie Løveid som har skrevet Vår ære/vår makt. Løveid vant nylig Ibsenprisen og Tore Vagn Lid har også fått en rekke utmerkelser for sine forestillinger. Han er k

Vertigomannen forteller hvorfor du skal fordype deg i den erotiske verdenslitteraturen. Carl-Michael Edenborg, alias Vertigomannen, tar turen til Litteraturhuset for å åpne vår arrangementrekke om erotisk og pornografisk litteratur. Edenborg har utgitt en rekke erotiske klassikere på sitt forlag Vertigo, og har selv skrevet flere erotiske novellesamlinger. I 2014 var han nominert til Augustprisen for sin roman Alkemistens dotter. Denne kvelden vil han veilede oss i den erotiske litteraturens historie, fra de gamle romerne til vår tid, fra Ovid til Fifty shades. Han kommer også til å lese utvalgte stykker av Markis de Sade, Guillaume Apollinaire, Pauline Réage og Gabrielle Wittkop.

Om forfatterskap og poesi. Steinar Opstad gikk på Skrivekunstakademiet i Bergen i 1990. I 1996 fikk han Vesaas' debutantpris for diktsamlingen Tavler og bud. Opstad har siden etablert seg som en av våre fremste poeter. Han har utgitt åtte diktsamlinger og fått minst like mange priser. Hans siste bok Kjærlighetstapene - dikt og aforismer kom ut i fjor høst. Han har også arbeidet som redaktør på antologier over norsk samtidslyrikk og skrevet essaysamlingen Himmelretninger: om dikt og diktning, hvor han reflekterer over egen lesning. Opstad kommer til Lyrikksalong for å snakke om sitt forfatterskap og forhold til poesi. Serien er støttet av Fritt Ord og Litteraturhuset i Bergen.

To av de mektigste personene i norsk underholdningsbransje møtes til samtale om norsk TV-dramas fremtid. Dramasjefene i NRK og TV 2 tar med seg ferske klipp fra kanalenes storsatsinger i 2016. Hvorfor har de valgt å satse på akkurat disse prosjektene? Hvilke serier har de sagt nei til? Og hvorfor har vi ennå ikke sett et skikkelig norsk sykehusdrama? Christopher Haug (TV 2) og Ivar Køhn (NRK) blir intervjuet av BT-journalist Henrik Hylland Uhlving. I Litteraturhusets serie, Synopsis, gir vi deg innsikt i de kreative prosessene bak store film- og TV-produksjoner.

Kveldens gjest er Per Arne Totland, rådgiver og forfatter av boken Om hundre år er allting gjemt, en utenrikspolitisk spenningsroman om Svalbardtraktaten. Vi skal diskutere rettsreglene på Svalbard, Svalbardtraktaten som unik folkerettslig konstruksjon og hvilken folkerettslig status Svalbard har i dag. Vi ser også på hvordan Sovjetunionen/Russland har utfordret Svalbardtraktaten de siste 90 årene. Videre diskuterer vi hvordan norsk suverenitet på Svalbard kan bli utfordret i tiden som kommer, ikke bare fra et aggressivt Russland, men ved at issmelting og ny teknologi gjør ressursene i Arktis attraktive for en hel verden.

I mykje av debatten kan det høyrest us som me berre må justere marknadsmekanismane litt for å komme i mål med omstillingen for å hindre klimaendringene. Men er det så enkelt? Korleis arbeider ulike grupper, frå miljøorganisasjonar til kunst og akademia, for å gjere ein forskjell? Og kan eigentleg små grupper påverke store, treige prosessar på internasjonalt plan? Éin månad etter klimaforhandlingane i Paris og som ein del av Bergensprogrammet for Klimafestivalen § 112, inviterer Røyst, i samarbeid med Litteraturhuset i Bergen, til samtale og debatt om kva som har skjedd innanfor og utanfor maktens korridorar. Me har invitert folk som har vore til stades i Paris for å diskutere kven sine stemmer som er blitt høyrd, og korleis det mobiliserast for å stanse den globale oppvarminga. Panelet er samansett av ei rekke ulike røyster som har vore både i forhandlingslokala og saman med sivilsamfunnet i gatene. Miljøorganisasjonar, akademia, kunst og politikk miksast saman i ei herleg blanding. Saman vil dei reflekte

I mykje av debatten kan det høyrest us som me berre må justere marknadsmekanismane litt for å komme i mål med omstillingen for å hindre klimaendringene. Men er det så enkelt? Korleis arbeider ulike grupper, frå miljøorganisasjonar til kunst og akademia, for å gjere ein forskjell? Og kan eigentleg små grupper påverke store, treige prosessar på internasjonalt plan? Éin månad etter klimaforhandlingane i Paris og som ein del av Bergensprogrammet for Klimafestivalen § 112, inviterer Røyst, i samarbeid med Litteraturhuset i Bergen, til samtale og debatt om kva som har skjedd innanfor og utanfor maktens korridorar. Me har invitert folk som har vore til stades i Paris for å diskutere kven sine stemmer som er blitt høyrd, og korleis det mobiliserast for å stanse den globale oppvarminga. Panelet er samansett av ei rekke ulike røyster som har vore både i forhandlingslokala og saman med sivilsamfunnet i gatene. Miljøorganisasjonar, akademia, kunst og politikk miksast saman i ei herleg blanding. Saman vil dei reflekte

Skrivearbeidet er grunnleggende ensomt, og ingen utenforstående må få tilgang til det aller helligste. Snakker man om det man skriver på, opphører magien og prosjektet går tapt. Det er noe alle forfattere vet. Eller? Litteraturhuset inviterer forfattere og publikum til en festkveld der vi bryter alle regler og snoker i litteraturens tilblivelseshistorier. Hvor kommer de gode idéene fra? Hvor sitter forfatterne og skriver? Hvilke rutiner og tvangstanker har de pådratt seg, og hvordan bøter de på ensomhet og skriveangst? Med: Kjersti Annesdatter Skomsvold, Selma Lønning Aarø, Gabriel Vosgraff Moro, Frode Grytten, Bård Torgersen og Gunnhild Øyehaug. Intervjuer: Henning Bergsvåg.

Skrivearbeidet er grunnleggende ensomt, og ingen utenforstående må få tilgang til det aller helligste. Snakker man om det man skriver på, opphører magien og prosjektet går tapt. Det er noe alle forfattere vet. Eller? Litteraturhuset inviterer forfattere og publikum til en festkveld der vi bryter alle regler og snoker i litteraturens tilblivelseshistorier. Hvor kommer de gode idéene fra? Hvor sitter forfatterne og skriver? Hvilke rutiner og tvangstanker har de pådratt seg, og hvordan bøter de på ensomhet og skriveangst? Med: Kjersti Annesdatter Skomsvold, Selma Lønning Aarø, Gabriel Vosgraff Moro, Frode Grytten, Bård Torgersen og Gunnhild Øyehaug. Intervjuer: Henning Bergsvåg.

Davy Wathne møter Thomas Hylland Eriksen. Er ikke sport kultur? Og er ikke kultur ofte en ekstremsport? I møteserien Mål og mening loser Davy Wathne oss gjennom et litterært og sportslig landskap. Hva oppstår i krysningsfeltet? Kveldens gjest er professor i sosialantropologi Thomas Hylland Eriksen. I boken På stedet løp skriver han om konkurranseinstinktet. Homo sapiens er et konkurrerende dyr. Hva er det som driver oss? Et liv med spisse albuer resulterer i noen få vinnere og mange tapere, men det er ikke sikkert vinnerne lever det beste livet. Så hva er vitsen med det evige kappløpet? Konkurransen har ikke noe mål, den bare er en uavvendelig del av livet. Ingen lever lenge nok til å se hvor den fører oss i det lange løp, og det er ikke lett å avgjøre om hvem som egentlig er vinnere og tapere.

En professor må overholde de akademiske former, og gå til sitt pliktarbeid med alvor. Litteraturhuset har ryddet en lekegrind der professorene kan være ustrukturert begeistret over akkurat hva de vil, og fortelle det slik de vil. Litteraturprofessor Ellen Mortensen gjester huset for å snakke om Virginia Woolf og hennes roman Bølgene. Professoren skriver: Vi skal fortape oss i Virginia Woolfs mest eksperimentelle modernistiske roman fra 1931, «The Waves», der forfatteren i sin flytende stil utforsker de subtile båndene som eksisterer mellom naturen og menneskesinnet. Leseren har tidvis følelsen av å drukne i Woolfs enigmatiske fiksjonsunivers, for så i neste øyeblikk å oppleve et sjeldent klarsyn, manet frem av Woolfs stilsikre penn.

Med Nina Skurtveit og Gunnar Danbolt. Gunnar Danbolt og Nina Skurtveit er tilbake! Denne høsten pakker de reisekofferten med kunst og kunnskap og tar turen til Litteraturhuset. En kunstreise har primært ett formål – å reise for å se kunst og arkitektur. Den beste måten å gjøre det på, er på forhånd å skaffe seg en oversikt over hva som er verd å se i den byen man har valgt ut. Dette har to fordeler. For det første at vi kan legge opp en plan for hvordan man på best mulig måte kan rekke over i hvert fall de viktigste verkene i byen. Og for det andre – og det er langt det viktige – at vårt første møte med ett bygg eller et kunstverk blir en gjenkjennelse. Vi har allerede studert bygget, skulpturen eller maleriet i bøker og kataloger, slik at vi faktisk kjenner det godt før vi fysisk sett ser det for første gang. Dette har også en tredje konsekvens – at vi ikke kan se alle de viktigste byggene eller kunstverkene. Vi må velge ut noen få, som vi til gjengjeld studerer grundig både før reisen og på reisen. For se

Foredrag ved Terje Knutsen. Hvilken vei går Russland? Hva skjer i Ukraina? I dette foredraget vil utviklingen i Russland under Vladimir Putins ledelse bli analysert, og Russlands rolle i konflikten i Ukraina vil bli gjennomgått. Hvorfor er Ukraina så viktig for Russland? Og hvorfor bygger Russland seg opp militært på ny? Studentene ved SV-fakultetet har laget sin egen versjon av Professorens valg. Vi inviterer til begeistrede foredrag fra det sosialvitenskaplige feltet.

Samtale med Liv Køltzow. Liv Køltzow er endelig tilbake med en skjønnlitterær roman. Boken med den finurlige tittelen Melding til alle reisende er et prosjekt hun har jobbet med siden 2002, da hun ble diagnostisert med Parkinson. Boken er et lite under, uttalte hun i et intervju med Morgenbladet. Romanens hovedperson Kaja får, lik Køltzow, diagnostisert Parkinson en januardag i 2001. Sykdommen fører til en gjennomgang og reevaluering av livet til nå. Liv Køltzow er blitt betegnet som en av norsk samtidslitteraturs største stilister, og er særlig kjent for sitt feministiske ståsted og utgangspunkt. Når hun utgir en roman etter et opphold på 13 år er det intet mindre enn en begivenhet. Jan H. Landro samtaler med Liv Køltzow på scenen.